Kem som vet om vi e tidlig

når du fortsett å si at vi e sein

Æ skal stirre på en soloppgang

helt til du finn din egen vei

Mårran har den samme fargen

som dagen ho forlot

Himmelen står i brann

og du e tom for mot

Ahh

Ahh

Æ har tråd av sølv i mitt skjelett

Stramme alltid når det storme som værst

Du har sagt det flere gang

at æ e den som du vil ha

Så vi lar det gå, vi lar det gå

Så vi lar det gå, vi lar det gå

Æ kan sette fyr på alt du trur du vil ha

Alt vi lovde, alt vi sa, alt vi ga, alt det hellige vi gjor

Æ kan takle daga som du ikkje trudde vi sku se

Æ kan takle daga som du ikkje trudde vi sku se

Ahh

Ahh

Æ har tråd av sølv i mitt skjelett

Stramme alltid når det storme som værst

Du har sagt det flere gang

at æ e den som du vil ha

Så vi lar det gå, vi lar det gå

Så vi lar det gå, vi lar det gå

Va det egentlig sommer i 2019

Eller hadde vi allerede tapt det der

Æ vil ønske uten å få

æ vil drømme uten å

måtte gjøre nåkka som helst

Æ har tid å miste på det her

Kanskje hvis du lengte så kan æ få være nær

kanskje du e den som aldri skal få dra din vei

i en sommer som det her

Va det egentlig sommer i 2019

Den forsvant nok i apati

Vil bestemme ka du skal bety

vil vokse uten å bli

ødelagt av sol på porselen

Æ har tid å miste på det her

Kanskje hvis du lengte så kan æ få være nær

kanskje du e den som aldri skal få dra din vei

i en sommer som det her

i en sommer som det her

Dagan e for lang

Natta går i ett

Klokka viskes ut

Å sovne e for lett 

Dagan e for lang

Natta går i ett

Klokka viskes ut

Å sovne e for lett 

Dagan e for lang

Dagan e for lang

Dagan e for lang

Ikkje gjør som du gjør

æ har sett det blikket før

la mæ være i fred

vetkje om æ kan gjør nå med det

Kan vi glemme det her

e det for seint å la det gå

vi va 17 år det kanskje vær det samme

Det va den æ va da

men åran går sakte

og du e tebake

det va den æ va da

men tid e ubruklig med øya som dine

æ har skreve oss om

sånn som æ ville at det skulle skje

men du lar dæ kje forandre

Husk ka æ sa

når det her har gått galt

koffer gjøre nye feil

når vi har hverandre

Ikkje smil når du får

du vet kor ondt æ får

Ikkje minn mæ på

det vi blir å miste

Det va den æ va da

men åran går sakte

og du e tebake

Det va den æ va da

men tid e ubruklig med øya som dine

æ har skreve oss om

sånn som æ ville at det skulle skje

men du lar dæ kje forandre

Hver gang æ klar å glemme

så høre æ dæ puste

du vil alltid være

som vann i mine hender

Det va regla for alt og vi lot oss temme

Som om alle andre visste kor vi hørte hjemme

Ja æ e mæ sjøl, æ e den samme

Men det finnes så mye du vil forandre

Hold igjen, hold det tilbake

For æ klar ikkje å slutte å rope om du starte

Æ huske fortsatt daga der du brukt å sveve

Høyt over bakken

Alt vi skulle være

Gi mæ nåkka ekte å feire

Som den kvelden der vi dekka hagen i gull

Og du og din bror åpna gava av aske

Sverga på minnan som fløyt at det aldri va for seint

Æ står i ro og du går for sakte

Ingenting e verdt det, men vi e her allikevel

Æ vet for mye, men ingen kan se det

Ingenting e verdt det, men vi e her allikevel

Ofte litt hudlaus

når alle kan se inn

prøv og sortere

kæm æ e fra ka æ vil

ofte litt mye når verden banke på

for mange som rope

for få om å forstå

Kanskje du tenke at alt e som før

at vi kan bruke tid på det vi burde og det vi bør

Kanskje du tenke at æ e svak som legg mæ ned

men æ treng å høre jorda rotere

Æ skal la hjertet slå tydelig for det vet jo alltid ka det vil

æ ska la den kroppen her puste fritt

og bare være til

Ofte litt ensom

når æ glemme ka som tells

for mye aleina

de dagan æ treng hjelp

ofte forankra i følelsen æ har

æ glemme og huske at dem skifte og dæm drar

Kanskje æ frykte

mitt eget sinn så æ bygge opp mura

der ingen slipp inn

Kanskje æ leite utførr mæ sjøl etter svar

og glemme å se på alt æ e og det æ har

Æ skal la hjertet slå tydelig for det vet jo alltid ka det vil

æ ska la den kroppen her puste fritt

og bare være til

Drøm dæ bort igjen

frem, frem, frem

Du ville vi sku være mer enn vi va blitt

spolte raskt og sto på ditt

Du ville æ sku passe inn

og påsto du va lett til sinns

Men alt blei sagt i undertekst

fløyt inn og ut av kontekst

Drøm dæ bort igjen

frem, frem, frem

du spør om alt æ tenke på

mer enn du må

la det ligge, la det gå

Æ trur vi begge spille spill

såra før og rådvill

Æ kjenne du vil sikre dæ

Rustning, hjærte, hele mæ

Alt det som du ønske dæ

e bundet opp i det du trur du ser

Det e symmetrisymfoni – vet kje ka æ ska si

mmm

Ikkje gjør mæ te stein – for æ smelte i regn

Alle ligne på dæ

Drøm dæ bort igjen

frem, frem, frem

Ka tenkte du da dro, da du forsto

at æ aldri ville være ho

Ho som e lett å be

som smile pent, ukomplisert

et steg opp fra virkelighet

Det e skuffanes, ja æ vet

Alt det som du ønske dæ

e bundet opp i det du trur du ser

Det e symmetrisymfoni – vet kje ka æ ska si

mmm

Ikkje gjør mæ te stein – for æ smelte i regn

Alle ligne på dæ

Kjære ta så følg med nu

Æ trur vi begge vet kor hæn det bær

Vil bare være hær

Vet ikkje ka som skjer

men vet at æ treng mer

Førr hver gang æ prøv å trekke mæ så skjer det samme om igjen

æ klar ikkje å hold mæ unna dæ

mmm

Vet det e for tidlig for det her men du e alt det æ vil ha

så æ puste rolig ut

og ser på ka vi har

kjære, e du klar

Æ vet at det e lett

for æ og du e enig om det her

at det ikkje ska vær perfekt

Tia bare skjer

du fortsett å gi mer

og hver gang æ prøv å trekke mæ så skjer det samme om igjen

æ klar ikkje å hold mæ unna dæ

mmm

Vet det e for tidlig for det her men du e alt det æ vil ha

så æ puste rolig ut

og ser på ka vi har

kjære, e du klar

Tilgi mæ

for alt æ trengte at du va

Æ så verken sår eller anger

for opptatt me mitt eget eller kordan det så ut

da du brøyt sammen

og æ sku bære verden sånn som æ kan bære alt

og du folot lenge før vi begge skjønte ka som skulle skje

Ingen har lært oss å elske

vi va bare barn i en vinter som blei lang

der vi begge skyldte på den andre 

for minna vi ikkje klart å bær aleina noen gang

Det blei stille

da alt blei sant

da vi lot hjærta knuse sakte

og sorterte skår vi fant

Æ ser lyset skimre inn

og æ håpe det går bra

at du bygge mosaikk

i rom æ ikkje høre til

Det blei stille

da alt blei sant

da vi lot hjærta knuse sakte

og sorterte skår vi fant

Æ ser lyset skimre inn

og æ håpe det går bra

at du bygge mosaikk

i rom æ ikkje høre til

Det har gått tre år
Hvis tia va på sia mi ville ho ikkje bare flydd forbi
alt æ har kasta bort
alt æ ikkje har fått gjort på grunn av dæ
på grunn av mæ

Gi mæ fred
æ e ferdig med det hær
æ har bedt på mine knær
om mer

Alt æ ser
forklare ikkje det du sir
forsvare ikkje den æ blir når du e nær

Du e hjertefyll
Et sted å feste blikket i høy fart
Du e skuespill
Et sted å hive drømman som blei ødelagt

Æ ser det
ho smile pent, danse sakte rundt i ring
ho ense ingenting
Æ ser det
stjålne blikk mella dæ og ho
førr æ vet det jo
Du elske ho

Men du e alltid den siste som drar
du e alltid den siste æ trur æ har
æ sku ønske æ visste bedre nu
æ sku ønske du lot mæ snu
Hvis æ fikk et forsøk til min vænn
sku æ gjæmt dæ bort så fort at du aldri forsto
At æ for alltid vil være ho

Du e hjertefyll
Et sted å feste blikket i høy fart
Du e skuespill
Et sted å hive drømman som blei ødelagt

Det va første gang ei bygning skrapte skyan

Det va første gang æ og du kom oss ned

og løp så langt beinan ville bær oss

en sommerdag der livet lå i le

Fra alt vi ikkje visse at vi skulle overleve

Takk gud for det

Fra mørkelagte stormskya tel stjerneskudd

Takk gud for dæ

Du hviska tala mens vi dansa tett

I en sliten bar i 47

kjolen va si

og blikket va vilt

Det va et stille orkester

og det va bedre enn i fjor

Det e dyrebart men koste bare det vi har å gi

takk gud for det

Æ har glemt å leite

men det har ikkje nåkka å si

Takk gud for dæ

Æ klarte aldri å sitte stille

Du oppdro dem tålmodig og ilag

hver gang æ lukke øyan å kjenne etter

så ser æ livet leke

og æ trur vi har det bra

Det e eventyr vi leve på

historie vevd i støv

Takk gud for det

og hvis æ fikk valgt igjen

så velge æ dæ lett

Takk gud for dæ

Vet ikkje ka æ trur på

men nåkka e det jo

E endelig så gammel

at æ skjønne at æ vet ingenting

Æ trur det her e frihet

Æ trur det her e frihet

Æ trur det her e frihet

Vet ikkje kæm æ e

Men noen e æ jo

Dem vil at vi skal velge

Men vi va aldri kun en ting, vi e stor

Æ trur det her e frihet

Æ trur det her e frihet

Æ trur det her e frihet

Æ sku lære mye

og æ sku springe langt

før verden lot mæ puste

og se det som e sant

At livet vare lenge

og vi e allerede her

Vi e bygd for hverandre

nei vi treng ikkje mer

Æ trur det her e frihet

Æ trur det her e frihet

Æ trur det her e frihet

Du sir du bruk å glæmme dæm som du tar med dæ hjæm, at du går dæ vill i tåketanka, røyk det opp, ja få alt bort for ingen stille krav om du ikkje gir dæm svar
Du sir æ ikkje passe inn i et liv levd uten ansvar

Skjerp dæ nu, du vet det jo, at æ vil aldri være ho som riv dæ ned, forandre den du e
Du trur æ ikkje tåle det, vådeskudd, ned på kne men æ va alltid sterkere

Koffer ska du få bestem at æ må stå aleina igjen
mellom setningen, det du sa, alt vi va
Brenn di siste bru, lettere å snu, du trur vi får det bedre nu Du sir du ser det klart, at kjærlighet kan bli til hat
for det har du erfart, best å være føre var
Lær å stenge av, kontrollere hjerteslag
føle litt mindre for hver dag

Æ vet at du kan såre mæ
Du vet at æ kan såre dæ
luftslottet e slitt, men æ blir ikkje kvitt kvelda uten oversikt, blikket ditt, smilet mitt Drømman som vi oppga løftefritt

Koffer ska du få bestem at æ må stå aleina igjen
mellom setningen, det du sa, alt vi va
Brenn di siste bru, lettere å snu, du trur vi får det bedre nu Du sir du ser det klart, at kjærlighet kan bli til hat
for det har du erfart, best å være føre var
Lær å stenge av, kontrollere hjerteslag
føle litt mindre for hver dag

Byen drukne oss i kveld, du prate bare over mæ men hør nu på ka æ prøv å si til dæ

Ikkje la mæ gå, ikkje la mæ gå
æ vil ligge der vi lå ikkje la mæ, ikkje la mæ gå ikkje la mæ gå
æ vil ligge der vi lå
ikkje la mæ gå

Vet at det
Vet det ikkje stemme
men æ klar ikkje
Klar ikkje å se klart, klart, klart

Ho sir til mæ
det e midlertidig uro
det som fylle dæ
La mæ få en ny start, start, start

Gjør det du vil
Æ vet ikkje kor æ ska begynne Ka e galt
Æ trur at det hvile her inne
Ta det me ro
Men ka om det aldri slipp taket Vær dæ sjøl
Men æ vet ikkje ka æ fortjene

Ta, ta det du vil ha
Se mæ råtne, spire, gro
Æ e ferdig me å bry mæ nu Si, si det du vil si
Ska sette håpet i høyspenn Kjenn blodet brenn
Kjenn blodet brenn

Æ e menneske
bær hjerte utpå skjorta
ja æ føle det
Leve ikkje svakt, svakt, svakt

Gjør det du vil
Æ vet ikkje kor æ ska begynne Ka e galt
Æ trur at det hvile her inne
Ta det me ro
Men ka om det aldri slipp taket Vær dæ sjøl
Men æ vet ikkje ka æ fortjene

Ta, ta det du vil ha
Se mæ råtne, spire, gro
Æ e ferdig me å bry mæ nu Si, si det du vil si

Ska sette håpet i høyspenn Kjenn blodet brenn
Kjenn blodet brenn

Æ vil reise
men æ har ikkje lyst te å dra herifra Vil se sola fange enda en dag

Du vil bli
Men har satt håpet på vent Frøsse fast i nåkka kjent

Kan du vise mæ det
At du fortsatt lengte
Kan du love mæ det
At vi e fortsatt de samme

Du va den
Æ sku klare alt med Stå i ro
på samme sted

Æ ser ned
og vente på svar Det e kniv mot ord men ingen drar

Kan du vise mæ det
At du fortsatt lengte
Kan du love mæ det
At vi e fortsatt det samme

ooooo

Kan du vise mæ det
At du fortsatt lengte
Kan du love mæ det
At vi e fortsatt det samme

Det e mørkt
klokka e fire
Æ e full, æ e full, æ e full

Førr livet va bra i kveld, ja gjorde mæ gla i kveld, ja livet va mitt i kveld

Æ vil gå aleina hjem
uten å tenke på kor mye hud æ vise frem Uten å bruke nøkkel som kniv
Uten å telle kor mange glass vin
Uten at noen rope "så jævla fin"

Stille nu
så høre du prislappen
de sett på hver tåre du gråt
Norman va sylskarp og æ va for ung Førr liten, førr stor, førr vakker, førr tung

De fortsett å si at vi har kommet dit
at vi kan gjøre ka faen vi vil
Men vi leve i flokk så æ får ikkje til
og bestemor sa "du ska lide for skjønnheta"

Vi bær halve himmelen
Vi bær halve himmelen
Verden blir et bedre sted hvis vi bare lær å rope høyere Vi bær halve himmelen

Koffer e du så sint, du som e så pen
Det har vært likt sia 1971
resten e ditt personlige problem
Æ e en bra fyr, æ e en moderne mann
Men blir det ikkje litt rart om du ikkje tar mitt navn

Vi bær halve himmelen Vi bær halve himmelen

Kjære politiker: kall mæ hysterisk en gang til, ja, fortell mæ da du va med å riv glasstaket, kjære politiker kall mæ emosjonell igjen

mens æ og mine søstre brenn ned dukkehjem

Vi bær halve himmelen
Vi bær halve himmelen
Verden blir et bedre sted hvis vi bare lær å rope høyere

Vi bær halve himmelen
Vi bær halve himmelen

Æ prøv å fortell dæ kor jævla perfekt det e

når du ligg sånn der

Æ prøv å forklare kor mange gang

vi skal velge å fortsett å bli

For æ elske så mye, så mange

men ingen helt sånn som æ elske dæ

Det e ingen bandasje for voksenliv

men verden stilne når æ får hvile

slitne tanka mot stødig puls

Æ tegne sirkla på ryggtavla di

Sverge ofte stille

her skal æ bli

Vi vet det begge to

Det e galskap støpt i gull

Det e hverdagstru og håp

på nåkka større enn oss sjøl

Huske du høsten vi levde i sorgunntak

marsjerte og hærja i alt som gikk galt

Da prisen for blomster og evighet

va alt for vanskelig sårbarhet

og du sa: hvis vi klare det her, så klare vi alt

Hvis vi klare det her så klare vi alt

Det e ingen bandasje for voksenliv

men verden stilne når æ får hvile

slitne tanka mot stødig puls

Æ tegne sirkla på ryggtavla di

Sverge ofte stille

her skal æ bli

Vi vet det begge to

Det e galskap støpt i gull

Det e hverdagstru og håp

på nåkka større enn oss sjøl

Vi vet det begge to

Det e galskap støpt i gull

Det e hverdagstru og håp

på nåkka større enn oss sjøl

Æ prøv å legg mæ ned, lukke øyan

og vær åpen for nå mer, for nå mer

Æ prøv å slippe taket, førr dæm sir

det e da livet skjer, livet skjer

Men æ har lært å ha kontroll

prøvd å passe inn

helt til æ forsvinn

Det e bedre å la det vær

la mæ ligge her

helt i ro, helt i ro

Æ klar ikkje å stille spørsmål høyt i mørket

for svaran kreve mot

Halvt i søvne, halvt til stede

la mæ glemme, la mæ døyve

alle drømman æ forlot

Helt til æ har sprunge fra

alt æ trudde æ va

alt æ visste æ sku bli

Helt til æ har latt mæ forandre

Helt til æ har blitt som alle andre

Æ klatre på fasada, æ øve på tragedie

og æ længte alltid etter nåkka større, nåkka bedre

Så sterk, så svak

men æ vil heller dø enn å vise dæm at

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Til den dagen æ vinn

Æ prøv å ro mæ ned

trur at livet e

lettere enn det her, enn det her

Huske du da vi va ung, da vi trudde at vi visste alt

Huske du vi levde så nærme himmelen at vi aldri falt

Kjære kan du minn mæ på at det e verdt det, at æ fortsatt kan sloss

Ikkje la mæ stå her og tru på at ingenting e godt nok

Så sterk, så svak

men æ vil heller dø enn å vise dæm at

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Til den dagen æ vinn

Æ prøv å ro mæ ned

trur at livet e

lettere enn det her, enn det her

Aaaa

Haaa

Aaaa

Haaa

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Halve mæ e ingenting

Til den dagen æ vinn

Halve mæ e ingenting (du vet at)

Halve mæ e ingenting (du ser at)

Halve mæ e ingenting

Til den dagen æ vinn

Æ prøv å ro mæ ned

trur at livet e

lettere enn det her, enn det her

Æ prøv å ro mæ ned

trur at livet e

lettere enn det her, enn det her

Treng ikkje sympati

Æ treng en ryggrad

Hundre diamanta og et ekte hjerteslag

Æ treng en regissør

som tar mæ seriøst

Æ e pixie manic dream girl

Zooey Deschanel på speed girl

Kamera e klart

til å fange den æ e

Vinterhage fylt med torne og billig Champagne

Æ har tåra av gull

spart opp til siste akt

og bukke dypt i blomsterhav når siste ord e sagt

Gje mæ 7 gode daga der æ får til alt

Vil leve som på film, som på film

La mæ spole gjennom alt som ska gå galt

Som på film, som på film

Høye hæla og glitter i fritt fall

Det vakreste av alt

Det vakreste av alt

Filtermagi gjør mæ fri

til å bli den æ e

den de ser

Gje mæ 7 gode daga der æ får til alt

Vil leve som på film, som på film

La mæ spole gjennom alt som skal gå galt

Som på film, som på film

oh oh oh

oh oh oh

oh oh ohoo

Gje mæ 7 gode daga der æ får til alt

Vil leve som på film, som på film

La mæ spole gjennom alt som skal gå galt

Som på film, som på film

oh oh oh

Leve som på film, som på film

oh oh oh

Leve som på film

Æ snakke mens æ gråt

Æ snakke om den dagen æ bør gå

for kjære æ kan ikkje si for alltid

Førr for alltid ska ta slutt

Du sir at du forstår

Du hviske stille at det har vært et tøft år

men æ e fortsatt den samme som æ va

Du kan elske mæ til døde

men æ e alt æ har

Det fins ingen garanti

bare arbeid lagt i kjærlighet mens livet flyr forbi

Æ vet at æ e fri

men hjerte slår på nåde ut fra ka du gir

Hvis lykken tar slutt

ska vi da legg oss ned i felles grav

reis oss opp å prøv å huske kæm vi brukt å vær

Æ e ikkje bygd for det her

Det verste kommer først

Du vet det e små ting som blir størst

Kjære æ klar ikkje å forklare

Æ trur det e mitt valg

Æ vet æ må ta det

Æ prøvde å slite rustningen ned

men det va ingen æ sku dele det her med

For æ e mitt problem

Det her e mitt system 

Det fins ingen garanti

bare arbeid lagt i kjærlighet mens livet flyr forbi

Ja æ vet at æ e fri

men hjerte slår på nåde ut fra ka du gir

Hvis lykken tar slutt

ska vi da legg oss ned i felles grav

reis oss opp å prøv å huske kæm vi brukt å vær

Æ e ikkje bygd for det her

Vinteren har vart i to år snart

De lovde ho mjukere daga

Ho prøve så godt ho kan

Skulle ha sett det komme

Skulle pakka sekken lett

Skulle rekt ut ei hand

De gamle samles te fest

De snakke om ei tru

Kanskje de vet best

Ho skal aldri hjem igjen

Verden spinn for fort

Og jo lengre ho spring frem

jo mindre får ho gjort

Velsigna være tida, barmhjertig presis

Ho vet ikkje

kor lenge ho blir

Det e tradisjon og roseglass

Ho ba te gud om større plass

Ho trengte å tenne stjerne

Rodde langt med åpnet blikk

Telte alt ho ikkje fikk

Vevde tåke inn i tjernet

De gamle samles te fest

De snakke om ei tru

Kanskje de vet best

Ho skal aldri hjem igjen

Verden spinn for fort

Og jo lengre ho spring frem

jo mindre får ho gjort

Velsigna være tida, barmhjertig presis

Ho vet ikkje

kor lenge ho blir

Ho skal aldri hjem igjen

Verden spinn for fort

Og jo lengre ho spring frem

jo mindre får ho gjort

Velsigna være tida, barmhjertig presis

nei vi vet ikkje

kor lenge ho blir

Vitnemål males kvitt

så perleporten åpnes vidt

men ka har ho der å gjøre

Sykkelspor på hellig jord

Det e så mange gode ord

når ho ikkje lengre høre

Ska ta mæ sammen nu

ja æ vet at det e bare du

men æ har aldri vært her før

bare sett store ord brent opp av glør

Ja æ trur at æ kan elske dæ, det skremme mæ

for æ e den æ e

klar ikkje å la det ligg i fred

Det va alltid illusjon og skuespill

lettere å lyge enn å si ka æ vil

men denna gangen ska æ få det til

På daga der æ ikkje strekk te

der æ hell alt ned te æ står på kne

ska æ stole på at du gjennomskue det

og når æ frykte det som fryktes kan

ska æ finn di hand, ikkje holde stand

bare falle der æ står

og håpe at det går

Se på mæ når æ ser på dæ

og spør dæ sjøl om det blir rett

for æ kan ikkje love at det her ska bli lett

For æ trives best i melankoli, har ikkje tid, te å bare være lykkeli

Har aldri hatt nå tru på at kjærlighet e det som sett oss fri

Vil heller føle ingenting, enn å bli forlatt

Vil heller vær aleina, enn å vær besatt

På daga der æ ikkje strekk te

der æ hell alt ned te æ står på kne

ska æ stole på at du gjennomskue det

og når æ frykte det som fryktes kan

ska æ finn di hand, ikkje holde stand

bare falle der æ står

og håpe at det går

Det har gått tre år

hvis tia va på sia mi ville ho ikkje bare flydd forbi

alt æ har kasta bort

alt æ ikkje har fått gjort på grunn av dæ

på grunn av mæ

Gi mæ fred

æ e ferdig med det hær

æ har bedt på mine knær

om mer

Alt æ ser

forklare ikkje det du sir

forsvare ikkje den æ blir når du e nær

Du e hjertefyll

Et sted å feste blikket i høy fart

Du e skuespill

Et sted å hive drømman som blei ødelagt

Æ ser det

ho smile pent, danse sakte rundt i ring

ho ense ingenting

Æ ser det

stjålne blikk mella dæ og ho

førr æ vet det jo

Du elske ho

Men du e alltid den siste som drar

du e alltid den siste æ trur æ har

æ sku ønske æ visste bedre nu

æ sku ønske du lot mæ snu

Hvis æ fikk et forsøk til min vænn

sku æ gjæmt dæ bort så fort at du aldri forsto

At æ for alltid vil være ho x2

Du e hjertefyll

Et sted å feste blikket i høy fart

Du e skuespill

Et sted å hive drømman som blei ødelagt

Vi våkne, krangle, kjære kor æ angre

Døra slamre, ingenting e lengre det samme som det det va

La mæ trekke tilbake alt æ sa

Klærne fra i går ligg strødd utover gulvet

som om ingenting har skjedd

Kjære du må tru mæ når æ sir at æ blei

redd for der her

redd for at du sku forstå at æ ikkje e verdt å holde på

redd for at du, for at du sku la mæ gå

gi mæ en dag te så ska du se at æ kan være mer enn det æ e

Du forakte, sir du ikkje makte

Reis dæ sakte

Kjære vær så snill å se på mæ to sekund

Du gir mæ ikkje go nok grunn

Festen fra i går spinn sakte rundt i rommet

som om ingenting har skjedd

Kjære du må tru mæ når æ sir at æ blei

redd for der her

redd for at du sku forstå at æ ikkje e verdt å holde på

redd for at du, for at du sku la mæ gå

gi mæ en dag te så ska du se at æ kan være mer enn det æ e

Æ huske, glemme, tankan ekkje hjemme

du bestemme, men kjære la mæ spol tilbake å si det igjen

han va aldri mer enn en vænn

Sminken fra igår renn sakte ned langs kinnan

førr at du ska forstå

Det ekkje rett å la mæ gå

Æ vet at æ va full, men det va han som satt sæ ned

Kan du prøv å se det som det e

rop te du blir bedre

Å tilgi mæ, æ vet ikkje ka æ gjør

bare si ka æ skal si

så det blir som før

Ville veia har ikkje ført mæ hit

tilfeldighet e de svakes last

de som ikkje vet

at vi e sammensatt av hvert et kart vi velge å se

uten anger treng æ ikkje å be

Ta tre steg fræm ikkje se dæ tebake no

de hold dæ igjen, kalle dæ hjæm med det e ikkje det du treng

La frykta ta plass i et timeglass

sanda ho renn så du ska forstå

at du ska dø du å

Du e født til nå større enn det her

ikkje slipp dæm inn, ingen ska nær

veien e lagt, kravan e satt ikkje tid te å sove nu

ikkje stirr i veggen, det e forseint å snu

Æ e alt du har x 10

Det lyne og tornde i øya isblå

æ ser du vil, æ ser du vil slå, så slå

men æ ska reis mæ igjen når natta banke på

og i det du våkne vil du aldri la mæ gå

Æ e alt du har x 10

Det e ingen sin feil, men kanskje det va du

som tok hand mi i det æ sku snu

Det e ingen sin feil, men kanskje det va æ som blei

Det e ingen sin feil, men kanskje det va vi

som kryssa ei grense, ufrivillig fri

Det e ingen sin feil, men vi står ikkje opp

ska ligge her til alt e ugjort

Æ skylde på tomme glass, på rom med for lite plass

til å tenke klart

Æ kan si vi va syk den dagen de lærte oss

forskjell på rett og galt

Æ kan skylde på ho, at ho lot dæ dra

alt for langt bort hjemmefra

at ho elska dæ feil, så det blei så lett for dæ å se en anna vei

Men æ vet

nu merkes vi begge i hemmelighet

For vi vet

Det e ingen sin feil, men gi mæ nu en grunn til å sloss

Det e ingen sin feil, for det brenn aldri sterkt imella oss

Det e ingen sin feil, over på ei natt

og æ vil ikkje angre på valg som e tatt

Det e ingen sin feil, vænna til vi dør

men æ våge å påstå at alt va bedre før

Men æ vet

nu merkes vi begge i hemmelighet

for vi vet

Æ ser at ho e nydelig, det e verdt å si

Hvis du klar å glæmme det, så gjæmme æ det

For du har tåra å spare, et hjærte å forsvare

men den løgna du bevare

blir dag for dag tyngre å forklare

Æ skylde på tomme glass, på rom med for lite plass

til å tenke klart

Æ kan si vi va syk den dagen de lærte oss

forskjell på rett og galt

Æ kan skylde på ho, at ho lot dæ dra

alt for langt bort hjemmefra

at ho elska dæ feil, så det blei så lett for dæ å se en anna vei

Men æ vet

nu merkes vi begge i hemmelighet

For vi vet