FALLE DER Æ STÅR

Ska ta mæ sammen nu
ja æ vet at det e bare du
men æ har aldri vært her før
bare sett store ord brent opp av glør

Ja æ trur at æ kan elske dæ, det skremme mæ
for æ e den æ e
klar ikkje å la det ligg i fred

Det va alltid illusjon og skuespill
lettere å lyge enn å si ka æ vil
men denna gangen ska æ få det til

På daga der æ ikkje strekk te
der æ hell alt ned te æ står på kne
ska æ stole på at du gjennomskue det
og når æ frykte det som fryktes kan
ska æ finn di hand, ikkje holde stand
bare falle der æ står
og håpe at det går

Se på mæ når æ ser på dæ
og spør dæ sjøl om det blir rett
for æ kan ikkje love at det her ska bli lett

For æ trives best i melankoli, har ikkje tid, te å bare være lykkeli
Har aldri hatt nå tru på at kjærlighet e det som sett oss fri
Vil heller føle ingenting, enn å bli forlatt
Vil heller vær aleina, enn å vær besatt

På daga der æ ikkje strekk te
der æ hell alt ned te æ står på kne
ska æ stole på at du gjennomskue det
og når æ frykte det som fryktes kan
ska æ finn di hand, ikkje holde stand
bare falle der æ står
og håpe at det går

 


HJERTEFYLL

Det har gått tre år
Hvis tia va på sia mi ville ho ikkje bare flydd forbi
alt æ har kasta bort
alt æ ikkje har fått gjort på grunn av dæ
på grunn av mæ

Gi mæ fred
æ e ferdig med det hær
æ har bedt på mine knær
om mer

Alt æ ser
forklare ikkje det du sir
forsvare ikkje den æ blir når du e nær

Du e hjertefyll
Et sted å feste blikket i høy fart
Du e skuespill
Et sted å hive drømman som blei ødelagt

Æ ser det
ho smile pent, danse sakte rundt i ring
ho ense ingenting
Æ ser det
stjålne blikk mella dæ og ho
førr æ vet det jo
Du elske ho

Men du e alltid den siste som drar
du e alltid den siste æ trur æ har
æ sku ønske æ visste bedre nu
æ sku ønske du lot mæ snu
Hvis æ fikk et forsøk til min vænn
sku æ gjæmt dæ bort så fort at du aldri forsto
At æ for alltid vil være ho

Du e hjertefyll
Et sted å feste blikket i høy fart
Du e skuespill
Et sted å hive drømman som blei ødelagt

 


MER

Vi våkne, krangle, kjære kor æ angre
Døra slamre, ingenting e lengre det samme som det det va
La mæ trekke tilbake alt æ sa
Klærne fra i går ligg strødd utover gulvet
som om ingenting har skjedd

Kjære du må tru mæ når æ sir at æ blei
redd for der her
redd for at du sku forstå at æ ikkje e verdt å holde på
redd for at du, for at du sku la mæ gå
Gi mæ en dag te så ska du se at æ kan være mer enn det æ e

Du forakte, sir du ikkje makte
Reis dæ sakte
Kjære vær så snill å se på mæ to sekund
Du gir mæ ikkje go nok grunn
Festen fra i går spinn sakte rundt i rommet
som om ingenting har skjedd

Kjære du må tru mæ når æ sir at æ blei
redd for der her
redd for at du sku forstå at æ ikkje e verdt å holde på
redd for at du, for at du sku la mæ gå
gi mæ en dag te så ska du se at æ kan være mer enn det æ e

Æ huske, glemme, tankan ekkje hjemme
du bestemme, men kjære la mæ spol tilbake å si det igjen
han va aldri mer enn en vænn
Sminken fra igår renn sakte ned langs kinnan
førr at du ska forstå
Det ekkje rett å la mæ gå

Æ vet at æ va full, men det va han som satt sæ ned
Kan du prøv å se det som det e
rop te du blir bedre
Å tilgi mæ, æ vet ikkje ka æ gjør
bare si ka æ skal si
så det blir som før 

Så det blir som før
Så det blir som før
La det bli som før


VILLE VEIA

Ville veia har ikkje ført mæ hit
tilfeldighet e de svakes last
de som ikkje vet
at vi e sammensatt av hvert et kart vi velge å se
uten anger treng æ ikkje å be

Ta tre steg fræm ikkje se dæ tebake no
de hold dæ igjen, kalle dæ hjæm med det e ikkje det du treng
La frykta ta plass i et timeglass
sanda ho renn så du ska forstå
at du ska dø du å

Du e født til nå større enn det her
ikkje slipp dæm inn, ingen ska nær
veien e lagt, kravan e satt ikkje tid te å sove nu
ikkje stirr i veggen, det e forseint å snu

Æ e alt du har..

Det lyne og tornde i øya isblå
æ ser du vil, æ ser du vil slå, så slå
men æ ska reis mæ igjen når natta banke på
og i det du våkne vil du aldri la mæ gå

Æ e alt du har..


ROM 464

Det e ingen sin feil, men kanskje det va du
som tok hand mi i det æ sku snu
Det e ingen sin feil, men kanskje det va æ som blei
Det e ingen sin feil, men kanskje det va vi
som kryssa ei grense, ufrivillig fri
Det e ingen sin feil, men vi står ikkje opp
ska ligge her til alt e ugjort

Æ skylde på tomme glass
på rom med for lite plass til å tenke klart
Æ kan si vi va syk den dagen de lærte oss
forskjell på rett og galt
Æ kan skylde på ho, at ho lot dæ dra
alt for langt bort hjemmefra
at ho elska dæ feil, så det blei så lett for dæ å se en anna vei

Men æ vet
nu merkes vi begge i hemmelighet
For vi vet

Det e ingen sin feil, men gi mæ nu en grunn til å sloss
Det e ingen sin feil, for det brenn aldri sterkt imella oss
Det e ingen sin feil, over på ei natt
og æ vil ikkje angre på valg som e tatt
Det e ingen sin feil, vænna til vi dør
men æ våge å påstå at alt va bedre før

Men æ vet
nu merkes vi begge i hemmelighet
for vi vet

Æ ser at ho e nydelig, det e verdt å si
Hvis du klar å glæmme det, så gjæmme æ det
For du har tåra å spare, et hjærte å forsvare
men den løgna du bevare
blir dag for dag tyngre å forklare

Æ skylde på tomme glass, på rom med for lite plass
til å tenke klart
Æ kan si vi va syk den dagen de lærte oss
forskjell på rett og galt
Æ kan skylde på ho, at ho lot dæ dra
alt for langt bort hjemmefra
at ho elska dæ feil, så det blei så lett for dæ å se en anna vei

Men æ vet
nu merkes vi begge i hemmelighet
For vi vet